Ippocvardar: Padleparadiset

Siste helga i august tok æ en tur te et svært ferskvannsområde nån timas kjøring fra homlebolet, hovedstaden. Padleparadiset e d beste navnet æ kommer på førr å beskrive detta utrulige området. Trange ferskvannskanala bind sammen flere større åpne vann i en utruli labyrint. I tillegg e d strødd me store og små øye me furuskog. Me andre ord massevis av boltrepalss førr kano og kajakkpadlera. Utallige mulighete førr camping både på øyen og på fastlandet. Drøssevis me områda å utforske.

E en kanoutleie der, brukte å være to, men den eine har vesst lagt ned. Ska man leie kano her må man være tidlig ute. Førr sjøl om utleien har rundt 40 kanoa e alle ofte utleid om man ringe en torsdag eller fredag førr å bestille førr helga. Populært område me andre ord, og man skjønne fort koffer det e så populært når man har sett det. Veldig greit å eie sin egen kajakk når alt e utleid.

Fredagskvelden bei sein, sjøl om æ hadde pakka litt dagen før. Overtid på jobb og plutselig va klokka åtte. Tar nån tima å kjøre dit. Man har jo som regel ikke løst å komme fram når d e mørt, men ka gjør man når planan e lagt og man bi førsenka? Man bare kjøre på og følge planen uansett, ifølge mæ i alle fall. Skjønte etterkvert at d kom t æ være mørt når æ kom fram og æ har lenge tenkt på å oppgradere hodeløkta mi. Har hatt en modell som har fjuska endel. Så takk t den store grønne sportsbutikken som har åpent te langt utpå kvelden! Æ stakk innom dær og kjøpte ei skikkelig løkt. Så bar d mot de jupe mørke skogan.

La ut på blikkstille vann i bekmørtna, men med måneskinn, klokka 12 natt te lørdag. Drivtåke på vannflata bidro me en ekstra magi som gjor opplevelsen fullstendig magisk. Bålflamma og gitarspæll her og der på land bidro åsså te ei uførglømmeli stemning. Første gang æ padla i mørtna faktisk. Ny og spennanes opplevelse!

Det lille kartet æ hadde tatt vare på fra forrige tur va av uvurderlig betydning førr at æ fann fram dit æ hadde tenkt mæ. Kunne ikke være førr kresen på bestemmelsessted. Klokka halv to fant æ omtrentlig området æ hadde tenkt mæ t. Gikk i land, fyrte opp et lite bål, spiste og satt opp teltet. Den nye hodeløkta funka vældi bra, føruten om nån små krumspreng som æ seinar har funne ut skyldtes dårlige batteri (brukte de som fulgte me løkta).

Mårraen etter våkta æ opp i åttetida, omtrent fire tima etter æ la mæ. Va nok sola som vækkte mæ. Lite vesste æ før æ åpna teltduken at teltet og skogen rundt mæ va omslutta av ei tjukk mårratåke. Lav sol som sendte stråla mellom trean gjorde stemninga komplett og magisk, ja æ vil faktisk si hakket mer magisk en månelyset og drivtåka kvelden før. Utallige silkespinn fra edderkoppa på blåbærlyng på marka bar fuktighet fra tåka, og det spesielle lyset fikk de nærmest tell å gløde. Det føltes mest som å våkne opp i en drøm og oppleve den i våken tilstand.

Etterkvært som tåka førsvant skjønte æ kor æ va, sånn bokstavelig talt ja. Og d va ikke feil, langt ifra. Førr en vakker plass. Ei slags halvøy som over tid nok har blitt festa tel fastlandet av myrområda.